Vi alle vet at livet kan ta uante retninger, men enkelte plutselige krumspring kan gjøre det vanskelig å finne tilbake til en stabil plattform i hverdagen. Ingen andre kan fungere som kompass for oss, men mange av oss trenger turfølge for å våge å komme i gang.

Gjennom mitt kliniske virke som psykolog i snart ti år, har jeg arbeidet med mennesker som på ett eller flere tidspunkt i livet har møtt store kroppslige og psykologiske omveltninger. Med et solid fotfeste innenfor rehabiliteringsfeltet både som kliniker og forsker, møter jeg mennesker med utgangspunkt i normalpsykologiske, eksistensielle og humanistiske perspektiver. Dette betyr i praksis at jeg alltid er nysgjerrig på å forstå veien som har ført den enkelte pasient frem til der de befinner seg i dag, før blikket kan rettes mot nye veier til meningsfulle hverdager.

Vi har alle - uavhengig av sykdom, plager lidelser - mer til felles enn det som skiller oss. Alle behøver å føle at vi mestrer noe her i livet, og vi alle behøver å føle oss hjemme noen plass. Psykisk uhelse kan ofte være en naturlige konsekvens av å ha støtt på for store utfordringer, uten mulighet for hverken mestring, fellesskap eller støtte. Samtidig er helse ikke utelukkende definert av sykdom og plager, og alle mennesker har - uavhengig av deres kapasitet og forutsetninger - et sett med verdier som er styrende for hva slags liv de ønsker å leve.

Som ledd i å forstå hvorfor folk har det som de har det, har både strukturert psykologisk og nevropsykologisk kartlegging vært en sentral del av min verktøykasse gjennom mange år. Min erfaring kommer i hovedsak fra tverrfaglige miljø, der jeg har jobbet tett og aktivt med andre yrkesgrupper, slik som leger, fysioterapeuter, ergoterapeuter, sosionomer, spesialpedagoger og sykepleiere. Dette har over tid formet meg til å unngå snarveier når vi skal prøve å forstå folks helse og uhelse, og alltid være nysgjerrig og søkende etter komplekse sammenhenger utover de rent psykologiske drivkreftene som driver oss. Samtidig som jeg har god erfaring med bruk av strukturert kartlegging, mener jeg at det er mer viktig enn noe annet simpelthen å snakke med folk, for virkelig å forstå særegenhetene ved deres livserfaringer og veivalg, som ikke evidens fra gruppebasert forskning kan favne.

Utredning kan hjelpe mange med å få på plass noen viktige puslespillbrikker i deres problemforståelse, men mange vil også være i behov av støtte på ferden videre derfra. Gjennom over ti års klinisk praksis ifra spesialistsykehus for rehabilitering, med arbeid både individuelt og i grupper, har jeg lang erfaring med veiledning og rehabilitering av folk med mange ulike problemstillinger, sykdommer og tilstander. Man behøver ikke ha en psykisk lidelse for å dra nytte av veiledning, men utbyttet vil alltid være avhengig av personlig kjemi, samt enighet om problemforståelse, arbeidsmetoder og mål man skal sikte behandlingen inn mot.

Formell kompetanse

Min psykologutdanning fullførte jeg ved Universitetet i Oslo i 2014. Formelt er jeg under utdanning til spesialist innen klinisk nevropsykologi. Nevropsykologi er et fag og en praksis som er opptatt av sammenhengen mellom psykologiske prosesser og hjernen. Nevropsykologer arbeider gjerne med å hjelpe pasienter med å forstå sammenhengen mellom sykdom/skade, ulike kognitive hjernefunksjoner, og problemer man opplever i hverdagen. I sykehussettinger arbeider nevropsykologer gjerne tverrfaglig, og kan være sentrale i rehabilitering av ulike hjernesykdommer og -skader. Foruten min interesse for og erfaring med klinisk nevropsykologi, har jeg også lang erfaring med klinisk helsepsykologisk arbeid. Klinisk helsepsykologi er en del av psykologifaget som sysselsetter seg med å hjelpe folk med å leve gode liv med kroppslig sykdom, samt mange av de vanlige konsekvensene av disse. Jeg er medlem av Norsk Psykologforening, og er også valgt inn som medlem av fagutvalget i klinisk helsepsykologi for perioden 2023-26.

Jeg har også en forskerutdanning (philosophiae doctor, PhD) fra Universitetet i Oslo fra perioden 2018-2023. Forskningsprosjektet var et klinikknært observasjonsstudie i regi av Sunnaas sykehus HF og Ullevål OUS, som fulgte personer med moderat til alvorlig traumatisk hjerneskade gjennom det første året etter skaden. Formålet var bedre å forstå hvorfor noen utvikler langvarige plager med fatigue / uforholdsmessig utmattelse, og hvorfor noen ikke gjør det.

Dersom du ønsker en utfyllende beskrivelse av min erfaring / CV, ta kontakt her.